Haakon Sørbye døde 15 september 2016

Æresmedlem og tidsvitne Haakon Sørbye født 16 mars 1920, døde fredelig den 15. September på Stabekk Bo- og Behandlingssenter. Han vokste opp på Lysaker, og begynte studiene ved NTH 1 september 1939, samme dag som Tyskland gikk inn i Polen og andre verdenskrig var et faktum. I aprildagene i 1940 var han radiooperatør i styrkene i Nord-Trøndelag og opprettet radiosamband mellom Nord-Trøndelag og Gudbrandsdalen. Han ble høsten 1940 rekruttert til spionsenderen Skylark B i Trondheim som holdt kontakt med Secret Intelligence Services i England og meldte fra om tungtvannet, og tyske flåtebevegelser langs kysten Gruppen ble rullet opp i september 1941. Han satt på Vollan fengsel i Trondheim, så Møllergata 19 og Grini, og havnet i Natzweiler i august 1943 med fangenummer 4813, deretter i Dachau og dens underleir Ottobrunn fra september 1944 og fram til 22 mars 1945 da han sammen med sine overlevende fangekamerater ble hentet av Svenske Røde Kors og brakt via Neuengamme til Sverige i maidagene 1945. 
For sin innsats under krigen fikk han følgende hedersbevisninger: 
Deltagermedaljen, Haakon VIIs frihetsmedalje og King's Medal for Courage

BREV FRA HAAKON SØRBYE TIL SIN MOR 11 NOVEMBER FRA DACHAUS UNDERLEIR OTTOBRUNN

 (Oversatt fra tysk)

Ottobrunn den 5/11-1944
Kjære far, mor, brødre og søstre, og alle som er hjemme! Hjertelig takk for brevet dere sendte, som jeg fikk i går. Jeg ble gjennomstrømmet av en sjelden følelse når jeg for første gang på mer enn 15 måneder hørte direkte fra dere. Det er vel å betrakte som en lykke at Øyvind (bror) fortsatt arbeider på sykehuset.

BREV FRA LORENTZ ANGELL SIMONSEN TIL SIN MOR 8 OKTOBER 1944 FRA DACHAU

Lorentz Angell Holst Simonsen ble arrestert 10.12.42 i Kristiansand. Han ble sendt til Grini 23.01.43, og fikk fangenummer 6051. Den 10.06.43 ble han sendt fra Grini, Transporten gikk med D/S Monte Rosa fra Oslo til Aarhus i Danmark. Ankomst 11/06/1943.

Fortellinger

Axel Middelthon

Korte biografier om bidragsyterne i boken Natzweiler Fangeberetninger.

Natzweiler Fangeberetninger kom ut i 1997 etter et seminar som Natzweilergruppen arrangerte i Kristiansand. Her holdt tidligere fanger foredrag om sine erfaringer i den tiden de var NN-fanger i Natzweiler, Dachau og de andre underleirene de ble sendt til før de ble hentet av "de hvite bussene", Bernadotteaksjonen.

Biografiene følges av deres foredrag, som også finnes i bokform, Natzweiler Fangeberetninger, utgitt av Natzweilergruppen i 1997. Boken er på 128 sider

ISBN 82-994536-0-7

Fortellinger

Korte biografier om bidragsyterne i boken Natzweiler Fangeberetninger.

Natzweiler Fangeberetninger kom ut i 1997 etter et seminar som Natzweilergruppen arrangerte i Kristiansand. Her holdt tidligere fanger foredrag om sine erfaringer i den tiden de var NN-fanger i Natzweiler, Dachau og de andre underleirene de ble sendt til før de ble hentet av "de hvite bussene", Bernadotteaksjonen.

Biografiene følges av deres foredrag, som også finnes i bokform, Natzweiler Fangeberetninger, utgitt av Natzweilergruppen i 1997. Boken er på 128 sider

ISBN 82-994536-0-7

Notto Tobiassen

Haakon Sørbye forteller om redningen fra konsentrasjonsleiren Dachau 23 mars 1945

Redningen

Dagen etter var det oppstilling på appellplassen. Vi fikk våre tidligere innleverte effekter tilbake og klær som ikke var merket med maling! Det gikk langsom opp for oss at vi skulle ut av leiren under ledelse av Røde Kors. Gleden vi følte var ubeskrivelig, men vi viste den ikke. Vi gjorde bare det som vi fikk beskjed om. Etter opptelling marsjerte vi ut av porten. Ny oppstilling og opptelling, men denne gang av kommandanten og en svensk rødekorsoffiser!

Dagboksblad av fange Jon Sølvberg 11. februar 1945 i Dachau

"Nå er vi snart midt i februar, og jeg sitter fremdeles her i teltet. Det begynner å bli nifst her i Dachau nå. Flekktyfus og mavetyfusen herjer så det er en gru. Mange nordmenn er døde, og flere kommer nok til å dø. Vi er nå ca. 160 stykker igjen her.

 Varmesylindre i Dachau

«Jeg husker dem alle med respekt og ømhet. De var av høyst forskjellig alder og fra forskjellige samfunnslag. Men de var bundet sammen av den felles skjebne. De så dødens lodd i øynene med stolthet og en sann sinnets adel, der de gikk og drev i gråskodde i en kort, trang overfylt brakkegate og skubbet seg mot hinannen for å holde varmen, selv nå midtsommers.