Velkomsttale ved krematoriet, 4 mai 2014 ved Dr. Max Mannheimer, visepresident i CID og leder i Leirforeningen Dachau

 

max manheimer 8431aKjære deltakere, på vegne av den internasjonale Dachaukomiteen og leirforeningen i Dachau ønsker jeg dere hjertelig velkommen. Jeg hilser utenriksminister George Eisenreich så vel som representanter for den bayerske delstatsmyndighet, mine damer og herrer fra ambassader, kommunene og fylkeskommunen, de religiøse samfunnene, politiske partier og organisasjoner, kameratene, særlig de overlevende fra forskjellige land.mai 4 dachau 8416


Hvert år på denne tiden minnes vi de 29.4.1945 da enheten til Rainbow Division befridde denne leiren til naziregimet, fra undertrykkelse, sult og død. Vi husker de 41500 drepte ofrene som dette umenneskelige systemet tok. Sammen med oss tidligere Dachaufanger har pårørende, venner og lojale følgesvenner kommet for å minnes. For disse har denne årlige minnemarkeringen blitt like viktig som for oss.
Selv om en slik dag er nært knyttet til frigjøringen i 1945, kan vi ikke se bort fra nåtiden og situasjonen i dagens verden. Etter min mening har fortiden og nåtiden alltid hatt noe å gjøre med hverandre.

 

Hver dag ser vi i mediene, nye redselsbilder fra de ulike krisene og krigssonene. Ingen konfliktsone er langt nok unna lenger at den ikke vil berøre oss og skape frykt og bekymring. Disse meldingene påvirker også vår tenkning og våre handlinger.  De mektiges dynamikk fortsetter i vårt samfunn. Pmax mannheimer 84314 mai dachau 8398olitikere som tar mål av seg å endre på alt, har mistet kontakten med virkeligheten. Det er alvorlig, det er fullstendig ansvarsløst.
Er dette vår verden - en frigjort verden? Hvilken betydning har menneskelige verdier som pålitelighet, rettferdighet, humanisme og frihet?

 

 

 

Høyreekstrem vold brer seg i samfunnet vårt. Mennesket, selve livet blir tråkket på, det er tydeligvis ikke lenger verdt noe. Og likevel er det folk som er engasjert, som ikke viser sitt impotente raseri i aggresjon, men i fredelig motstand. Dette kan vi være takknemlig for, selv når vi ikke kan bidra selv. Fordi det er slike mennesker der ute, i alle de politiske, økonomiske og andre globale sammenhenger, av kjærlighet til sannheten, av hensyn til mennesker og av kjærlighet til livet, ikke tenker på sin egen fordel og i stedet engasjerer seg tappert for rettferdighet. Vi har derfor ingen grunn til å fortvile. Bare i denne holdningen, kan tradisjoner, kulturer og religioner vokse til normal samhandling.
 
Kjære deltakere, takk for at dere kommer hit, deres deltakelse i denne minnedagen tar jeg som et engasjement for et rettferdig og humant samfunn. For det takker jeg dere.
 

 

 facebookTRANSP