Tale av presidenten av Comité International de Dachau,
RA Pieter Dietz de Loos
29. April 2012

Kjære venner, overlevende fra konsentrasjonsleiren i Dachau.
Mine damer og herrer,

Det er en stor glede å ønske dere velkommen til den 67. årsdagen for frigjøringen av konsentrasjonsleiren Dachau.

Først en takk. Vi takker statsminister Ludwig Spaenle. Ved at han har anerkjent CID på et dobbelt nivå, har han lagt til rette for en god jobb, for et godt samarbeid med Stiftung Bayerische Gedenkstätten, med direktør Karl Freller. Vi har tro på fremtiden.
Takk også Dr. Gabrielle Hammermann og de ansatte i minnesmerket Dachau som fortjener vår respekt og trenger vår støtte. Det er for lite personale og for stor belastning på de ansatte.
67 år, det var i går.
En leir som ble frigjort av US Army, av syvende Arme og Rainbow divisjon.
Dere har kommet fra hele verden for å hedre de tidligere fangene som led i og ble myrdet i konsentrasjonsleiren Dachau, dens uteleire og underkommandoer.
Hvor er de?
Hvor er fangene som ble deportert fra Albania, Belgia, Bulgaria, Danmark?
Hvor er fangene som ble deportert fra Tyskland, England, Estland, Finland?
Og de fra Frankrike som ble deportert fra Compiègne i dødens tog?
Hvor er fangene fra Hellas, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxembourg?
Og fra Nederland, Norge, Østerrike, Polen, Portugal, Romania, Russland? Det russiske folk, som med den brente jords taktikk trakk seg tilbake fra fienden med forferdelige tap.
Hvor er fangene fra Serbia, Slovakia, Slovenia, Sverige, fra Sveits, Tsjekkia, Tyrkia?
Hvor er fangene fra Ukraina, Ungarn, USA, fra Hviterussland, de begge armenske fangene hvor er den kanadiske fangen, fangen den kinesiske, den irakiske fangen, den iranske fangen?
Hvor er de spanske flyktningene, medlemmer i Den internasjonale Brigaden, Jehovas vitner, homofile, de asosiale?
Hvor er Roma og sinti, som i kom til Europa det XV århundre fra India? De ble veldig snart forfulgt, riksdagen i Augsburg i 1551 legitimerte drap og ran av sigøynerne og i nazitiden ble de forfulgt på grunnlag av raseideologi. "Nürnberg-lovene" av 1935 forbød dem å delta i valg, så vel som ekteskap og seksuelle relasjoner med ariere. Fra 1938 ble ca 85 % av Roma deportert til arbeidsleire, konsentrasjons- og dødsleire, bare et mindretall overlevde.
Av de 130 000 Sinti som bodde i det tyske riket i 1939, er det på 90-tallet bare 50.000 igjen i den tyske republikken. Det er anslått at 250.000 til 500.000 Sinti og Roma fra ble drept av SS, det nøyaktige antallet er ukjent til denne dag
Et fortsatt ikke anerkjent folk, et glemt og diskriminert folk.
omsider hvor er, de jødiske deporterte? Jødene, et forfulgt folk i århundrer.
De var 6 millioner menn, kvinner, barn og gamle menn. I Nazileirene gasset, brent. Shoah tragedien, uten sidestykke i historien, vil alltid forbli fastbrent i verdens samvittighet.
De var blant den første som ble fangslet i Dachau og dens underleire. De utgjorde om lag 90 % av arbeidsstokken i leirkomplekser i Kaufering og Mühldorf og andre uteleirer ved krigens slutt. Menn og kvinner sammenpresset, utsultet, utryddet.
Hvor er de alle sammen?
Herr Schuster, Fru Knobloch, jeg har hatt den ære av å lytte til "Aldri igjen, aldri igjen." Ikke la folket til Sinti og Roma og det jødiske folk ødelegges.
La ikke staten Israel trues.
Hvor er de som ble deportert på grunn av motstandsengasjement? Og hvor er de som ble deportert som "rassenminderwertig"?
Motstandsmenn har tatt en risiko på seg med fare for eget og sin families liv.
Den andre ble ledet bort for å slaktes fordi de var "født" slik.
Dachau er symbolet på motstandskampen.
Auschwitz er symbolet på utryddelsen av jøder og sigøynere.
Dachau, som er den røde vinkel. Den politiske.
Med henblikk på historieforfalskning kan man undre seg over de som nå prøver å skape forvirring og påtvinge oss usannheter.
I denne leiren var de alle politiske fanger. De var alle forenet i sitt mangfold.

"Utlendinger ut!"

Hvor har vi hørt disse ordene før?

Og enda vi noen ganger føler i vår demokratiske Europa en lengsel mot intoleranse. Mange ledende kretser nekter å innvilge politisk og økonomisk asyl. Et Europa hvor forvaltningen har overdrevne fullmakter.

En tid da den nederlandske regjeringen forsøker å straffe advokater økonomisk når de påtar seg juridiske prosesser overfor Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

En tid hvor myndighetene i Tyskland er også mindre årvåken og nazismen gjenopplives. Der enkelte nynazister blir subsidiert med offentlige midler. En tid hvor, til tross for oppfordring fra den nederlandske strafferettslige domstoler i kriminelle og Waffen SS FABER ennå ikke er utlevert til Nederland og fortsatt nyter beskyttelse av Tyskland.
En tid hvor selv direktør for Stiftung Bayerische Gedenkstätten (stiftelsen bayerske minnesmerker) Freller av nynazister ble truet med døden.

En tid av alvorlig økonomisk uro, av forandringer av arbeidsledighet.
En tid hvor utlendingen blir gjort til syndebukk.
En tid med store usikkerhetsfaktorer.

Hvor har vi ikke allerede sett og hørt dette?
Har historien endret seg? Virkelig?
Har verden blitt bedre etter Dachau?
Etter Auschwitz, Sobibor, Treblinka, Majdanek, Birkenau?
Etter nazistenes opprettelse av mer enn 1600 konsentrasjonsleirer i Europa, etter arrestasjonen av 18 millioner mennesker og mer enn 11 millioner døde fanger og deportasjon av 10 til 12 millioner mennesker?

Vi er fortsatt våkne nok? Eller har vi sovnet?

Hva vi gjør i dag ut av historien og fra det som de tidligere fangene har formidlet til oss? Med "Aldri mer"?

Det er derfor vi er samlet her i dag ved minnesmerket av Nandor Glid. Sammen i vårt mangfold, sammen for vårt felles ønske om å bygge en bedre verden der alle er fri og kan leve med verdighet, uansett hvilken rase, religion eller hudfarge han eller hun har.

Det var ikke tilfelle for dem, som som ble lest av noen elever, blant de titusenvis av navn i minneboken for de døde i Dachau konsentrasjonsleir. Et budskap fra fortiden, av ødelagte liv.

La oss komme i hu eden "Aldri mer" idet vi setter pris på mangfoldet i samfunnet vårt, i vår verden. Mangfoldet av mennesker, mangfoldet av religioner, av hudfarger er vår styrke og vår plikt. Vår enhet i mangfoldet er vakkert, fantastisk. Dette er vår rikdom. La oss dyrke dette mangfold med respekt og visdom.

Takk for oppmerksomheten.